Middelalderbrev fra Sokndal

Utdrag fra Diplomatarium Norvegicum og Regasta Norvegica.

Det finnes en del brev som omhandler Sokndal eller hvor Sokndal er nevnt fra middelalderen, og selv om de ikke har så stor slektshistorisk verdi, er det til tider interessant og artig lesning. For mer informasjon kan det søkes direkte i Diplomatarium Norvegicum.


DN IV:70
Dato: 21. mars 1307
Sted: Stavanger

Sammendrag: Biskop Kjetil av Stavanger ber Thomas Prest i Sokndal og Sigurd Prest å ekskommunikere Torleif Karlssen, fordi han forholdt St. Svituns kirke gården Eikehamar (Eghammer) og ikke møtte etter stevning. (jfr. fölg. No.)

Ketill medr guds miskun biscup i Stawangre, sendir sira Thomase j Soknardale q. g. ok sina, af þui at Þorleifr Kalls son hefir reent kirkiuna i Stawangre ok oss, þriggia manadamata boll i Eikihamre, þat sem hann lauk oss ok kirkiune medr hiavero logmanzens ok annara skilrikra manna firir tueggia j Fr[oe]ylande, sem hann lauk herra Arna biscupi, ok stadenom hellga Swiptuns, hafum ver opptlegha bedet hann ok aminnt at retleida sik firir þetta vid gud, hellga kirkiu, ok oss, medr brefom ok vtan brefs. Sua hafum ver ok gort honom stemfnu til loghmannz fleirri en eina, ok hann hefir j enga komet, ne koma hirdir, vttan hellder sik mote allum guds laghum ok manna, medr mikili þriozko, ok fawizku, ok vsuinnileghre heimsku, ok af þui at þuilikirlutir ero ei þolande, ne j veiniu draghande vheigninglegha laust.* þa biodom ver yker badom sira Thomase ok sira Sigurdi j lydni [vid] gud ok oss, at þit seighir hann vtt af heilaghre kirkiu þar til sem hann kemr til reetlingar vid gud ok oss, ef þat er ei ader gort, ok lysir hann openberlegha huarn sunnu dagh sem sannan þriot, ok mote stadu mann guds lagha ok manna, ok at þit hafer gort þenna varn bodskapp, þa ritir aftr til var samtengom vid þetta bref vndir ykkrum jnsiglum ok þeira annara fleirra skilrikra manna sem j hia værda stadder, ok til sannz vitniss burdar settum ver vart jnsigli firir þetta bref er gort [var] j Stawangre fim daghum firir Marie messo j langa fastu a fiorda are wars biscups demes.

* Skrivefeil enten for vhegninglega eller hegningarlaust.


DN IV:71
Dato: (våren 1307)
Uten Sted

To prester melder Biskop Ketil av Stavanger, at de etter hans bud har bannlyst Torleif Karlssen, som hadde brutt et indgått forlik. (jfr. forrige brev)

Vyrðulæghom herra sinum Ketle biscupe j Stauangre sendir Thomas prestr ok Sigurd(r) prestr q. g. ok sinar þionostor þer ritadod okkar med brefe ok bode ydru at uid skildom seghia *Þorleisf Karlsun ut af heilagre kirkiu firir saker rangenda þeira er han hefir gort uid herra Arna biscup staden ok yðr med mykilli þrozko ok ouitrleigre framferd j þui at han hefir ei haldet þat sem han bætte stadenom med sialfs sins uilia ok hanzale iii mamatabol j Eikihamre firir tuegia j Fr/oe/ylande. nu af þui hafum uit saght han ut af heilagre kirkiu ok bref uplasom honom a h/oe/yrande ok Euindi bonda ok kirkiu soknar monnom. ok til sanz uitnis burdar samtendum uit okkat bref uið ydart okkrom innsiglum firir settom firir þessa okkra gerd uið Þorleif.


Regesta Norvegica IV
Dato : [kort etter 11. april] 1322

Vitnebrev fra Orm Alvsson, leieprest i Sokndal.

Asbjørn [på] Eik, Navar på Lindland, Krake i Løvik, Rader og Orm, hans bror, og Simon Årstad har budt seg til å vitne at de var til stede [i høst] i København(?) da Torgeir [Berdorsson] klerk gav sin bror Svein fullt ombud til å forhandle om arven deres med broren sira Håvard, og likeså til å samtykke i ættledningen av sira Håvards barn.

Segl av utstederne og sira Gudbrand [Berdorsson]


Regesta Norvegica IV
Dato : [etter 1. august] 1322

Stadfestingsbrev fra Gudbrand [Berdorsson], prest i Sokndal, og hans bror Torgeir [Berdorsson]

De godkjenner og stadfester det som deres bror Svein [Berdorsson] har gått med på angående broren sira Håvard [Berdorssons] ættledning av sine sønner, slik at sira Håvard betaler dem 16 kyrlag i varer og sølv, og 16 kyrlag til deres måg Tore, som vederlag for fars- og morsarven deres. Men sira Håvard og hans barn etter ham skal leie 8 mmb i Røyne.

Beseglet av sira Gudbrand, Svein og av Asbjørn Eik (denne siste i stedet for Torgeir, som ikke hadde segl.)


D.N. I s.225
Dato: 12 April 1343. [feildatert, skal være 30.mars 1353]
Sted: Gryting.

Sammendrag: Åtte menn vitner, at Gunnar Erlendssøn og hans Hustru Jarthrud Pålsdatter ga og avhendet  til herr Sigurd Hafthoressøn det gods herr Sigurd Erlendssøn og fru Gudrun Ivarsdatter eide på Romerike, alt disses gods på Agder, og laksefisket i Sokndal, mot at herr Sigurd fraskrev seg all fordring på videre arv etter herr Sigurd Erlendssøn og frue.

Kilde: Efter en Vidisse af 12 Mai 1353 p. Perg. i danske Geheimearkiv.

Nummer: 284.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):
Ollum monnum þeim sem þetta bref sea edr h/oe/yra senda sira Audun Kolbeins son Holte Gunnars son Jon Erlendz son Gudmundr sl/oe/ghr Halfuuardr staur Sigurdr Finsson Bardr a Odhin ok Bardr a Þozsini Q. G. ok sina. Mer gerom ydr kunnict at mer varom a Grytingh a Frone j suemfstofuonne j sydra gardenom saghom handerband þeira ok høyrdum ord þeira af einni halfuu Herra Sigurdar Hafþores sonar ok annare halfuu Gunnars Erlendz sonar ok Iarþrudu Paalls dottor kono hans vndir þuiskillorde at þau Gunner ok Iarþrud gafuo ok afhendo herra Sigurdi Hafþores syni þetta anemft gooz. fyrst allær þær iarder sem herra Sigurdr Erlendz son atte a Raumariki ok fru Gudrun Ifuers dotter kona hans ok sua allar þæær iarder sem þau atto a Aghdom med laxa fiski j Sokna dalenom a Hadalande ok Heidmorkenne. gaf herra Sigurdr þar apptr j mote Gunnare ok kono hans Iarþrudi Paalls dottor allan þan rett ok till talu er han hafde till þess arfs eppter herra Sigurd ok fru Gudrunu ok afhende fra seer allungis huar sem han kan þat vpp spyria vttan adærnemft gooz ok iarder. hafdu þau þat j skillorde sino Gunnar ok Iarþrud at þau [ok] þeira arfuinghir skula aldri eigha tilltalu till fyrnemfdra giafuar edr satmala, en suaframt at Gunnar edr Iarþrud edr nokor þeira erfuinghia riufa edr riufa lata þenna satmala þa skall herra Sigurdr vera sialfsettr aptr j fyrnemfdan arf eppter herra Sigurd ok fru Gudrunu, en Gunnar ok kona hans Iarþrud edr þeira erfuinghiar skulu aldri eigha rett edr tilltalu till þess arfs. Varo þau saat ok alsaat vm allt þat gooz sem herra Sigurdr Hafþores son hafde haft till þesso daghs. Ok till sannynda her vm setti Gunnar sitt insigli med varom insiglum firir þetta bref er gort var a Grytinghi laughrdaghen j paska viku a xiiii are ok xx rikis vars wyrdulaghs herra Magnusar med guds naad Noreghs Swia og Skane konongs.

Tillegg: Bagpaa Vidissen med en noget senere Haand: vm gose þet sæm a Augdum liggr ok laxsa fiski sæm herræ Sygurdr Hafþors son...


DN IV:374
Dato : 13. mars 1355

Sted : Stavanger

Sammendrag: Mester Thorgeir Berdorssøn, Korsbror i Stavanger, velger sitt gravsted i Svithuns kirke, og testamenterer til korsbrødrene gården Ormstad (Årstad) i Sokndal til årtidehold, samt korn til Madla og Randabergs kirker.

Jn nomine domini amen. Ek Þorgeir Berdorson korsbroder j Stafuangre gerir þetta mitt testamentum hæill ok vsiuker #aat viti þo at ek se kranker j lifui. gefuer ek fyrst gudi sialfuum j vallð ok nader *jamfru sancta Mariu ok ollum guðs hæilaghum monnum s#aall mina ok likam. kys ek mer leghstað j korsbr[oe]dra fiordonghe sunnan at Syptuns kirkiu. jn primis gefuer ek sextan manadama[ta]boll j Ormstadum sem ligger j Soknardalls kirkiu sokn med ollum þeim lunnendum sem till hafua leghet fra forno ok nyu capitulo ok korsbr[oe]drom j Stafuangre ok fiskina wt j arose alen minna en fioghurra famfna noott ok fimft#aan famfna noott vppi j lonenne at þan h#aat at Marikirkia korsbr[oe]dra j Stafuangre skall eigha iii manadamataboll j fyrnemfdum Ormstadum ser till vphælldis, skulu korsbr[oe]der skyldughir vera firir mer ok minni salo at synghia salotidir, commendacionem animarum ok s#aalomesso ok fa till ofer at ofra j messonne j huærn alltidar dagh min ok tunnu biors eðr tunnu med humla mung#aat en bioren er ei till, korsbr[oe]drom, prestom ok diaknom suo morghum sem j standa salatidum ok messonne at drika efter matt j korsbr[oe]dra garde. Jtem Malla kirkiu pund korns ok Randaberghs kirkiu ii pund korns. jtem Eiriki frenda minum ii h[oe]ghende, ii bædi par linlaka ok salun. jtem sira Sighurdi tabært ok hættu med mardskin. Ok till sannynda her vm sætto sira Sighurder Þoresson ok Eiriker Jonsson sin insighli med minu jnsighli firir þetta bref er gort var j Stafuangre jn crastino Gregorii confessoris anno domini mo. ccco. lo. quinto.


Regesta Norvegica VI Nr: 529
Dato: [1357 aug 9 - 1358 aug 17]
Sted: Uten sted

Regest:
Kjøpebrev fra Sigurd Havtoresson for herr Svale Olversson på et laksefiske i Sokndal i Rygjafylke.

Reg: Ak.reg nr 145 (V).


Regesta Norvegica VI Nr: 530
Dato: [1357 aug 9 - 1358 aug 17]1
Sted: Uten sted

Regest:
Pantebrev fra Sigurd Havtoresson på et laksefiske i Sokndal.

Reg: Ak.reg nr 147 (V). 


Regesta Norvegica VI  Nr: 531
Dato: [1357 aug 9 - 1358 aug 17]
Sted: Uten sted

Regest:
Brev om at Sigurd Havtoresson har fått betaling av herr Svale [Olversson] for laksefisket i Sokndal [se nr 529 ].

Reg: Ak.reg nr 146 (V).


DN XXI: 157
Dato : 2. april 1380

Sted : Stavanger

Sammendrag: Botolv, biskop i Stavanger, kunngjør at han har gitt Styrme Bårdsson, prest i Sokndal, tillatelse til å bytte bort av kirkens jord 7 månedsmatsbol i Tekst i Heskestad kirkesokn til Åmunde Eiriksson mot 71/2 månedsmatsleie i Svålestad i Hellelands kirkesokn. (jfr. neste brev).

Botþofuer med guds miskun byskup i Stawanger Sender ollum monnum þeim sem þetta bref sia æder høyra Q. guds oc sina yder se kunnight att ver hofuum vara samþykt till gefuit Sire styrmer bardarszøn preste i Soknar dallæ att skipta bortt Jord kirkiunnar i Soknardale siau mamata bool i tæxxaa sem lighur i hæskistada kirkiu sokn med Amunda Erighszøn i halfa1 attanda mamata læighu2 i suaualdsstodum sem lighur i hællilandhs kirkiu sokn. Skall kirkian ægha fyrsagdha swauallstadr till euindleghrær eighnar oc till frials forrædes. En Amundr oc hans æruinghiar skulu eigha fyrsaghda texxaa till æueleghrar3 eighnar oc fræls forrædes. Til sannenda her vm settom ver waartt insigli fyrer þetta bref er gort *w var i Stauanger a manadaghen nestan efter paskauiku a þi aare er lidit var fra burdar tiid waars heres ihesu christj þushundrat aar *a þriu hundrot oc attatigi aara


DN XXI:
Dato : 4. April 1380
Sted : Stavanger

Sammendrag: Torstein Håvardsson og Hallgeir Åsmundsson, korsbrødre i Stavanger, utsteder vidisse av biskop Botolvs brev av 2. april 1380. (jfr. forrige brev).

Ollum monnum þeim sem þetta bref sia æder høyra Senda þostein hauardarszøn halgæir osmundarszøn koorsbrøder dvs chorales* i Stawanger Q. guds oc sina kunnught gerandhe att mitt saom oc ifuer lasom bref okars vyrduleghæ ok andaleghe fadur herra botholfs med guds naad byskups j Stauanger med hans heilu hanghande insigli, so latande ord efter orde sem her seghir [Her følger avskrift av forrige brev.] Oc till sannenda her vm settom mit okor insigli fyrer þetta transkriptum er gort var i Stawanger a miduikudagen nestan efter paska viku a þi are er lidit var fra burdar tiid vars herra ihesu christj þushundrat *a þriu hundrot oc attatighi aara.

* dvs chorales tilsatt med samme hånd ovenfor koorsbrøder.


Regesta Norvegica VII Nr: 1139
Dato: [1382 - 1383]
Sted: Uten sted

Regest:
Salgsbrev: Gjelder 5 favner i et laksefiske i Sogndal, solgt til Ogmund Berdorsson [Bolt].

Reg: Ak.reg nr 139 (V).


Regesta Norvegica VII Nr: 1124
Dato: [1382 aug/sept - 1383 aug/sept]
Sted: Uten sted

Regest:
Brev: Gjelder 5 favner i et laksefiske i Sogndal, kalt Åros, solgt til Ogmund Berdorsson [Bolt].

Reg: Ak.reg nr 769 (V).


DN IV:538
Dato: 12 Juni 1387.
Sted: Stavanger.

Sammendrag: Biskop Olaf av Stavanger kungjør, at presten Styrme Bårdssøn på prestemøtet oppga sin rett til gården Lindland (i Mandal), da Korsbrødrene beviste, at den tilhørte dem.

Olafuer mædr gudss miskun biscup j Stafwangre sendir ollum monnom þeim sem þetta bref seia ædhr h/oe/yra q. g. ok sina, kunnigth gerande, at a þui are er lidit var fra burdar tiid varss herra Jesu Christi þushundrot aar þriuhundrot attatygi ok siaug aar wm prestagildit a midvikudagen nesta eptir Barnabe apostoli, kom sira Styrmir Bardarson firir oss ok lofwade þat at han skilde aldri hindra jordena Linland firir varom kanunkum j firsagdum stad ædr þeira vmbodsmanne, þui han h/oe/yrde þar þa þeira prof ok skial ok logmans oskurdh sem þeir hafwa firir seer vm firsagda jord Linlandh, þui firirbiodum ver landsætanum sem a byyr firsagde jord ok hwerium manne odrum vndir bansz pino at hindra ædr talma jord ædr landskyld þa sem af hefuir geng[it] sidan jorden var þeim gefwen ok hædan af kan af at falla, vttan rett ok logh. Ok til sannenda her vm settum ver vart jnsigle firir þetta bref er giort var j Stafwangre are degi ok tima sem firsegir. Hefuir firsagdar sira Styrmær nokwat prof ædr skial wppa firsagda jord þa skal han til Bardar Þrondar sunar tala ællegar hans ærwingia vm hanss missir mædr, en eygi a vara kanunka, swa var talad.

Tillegg: På baksiden: Breff firir iordene Liinlandh.


DN VII side 344
Dato: 23 Mai 1404
Sted: Öxendal (i Bakke)

Sammendrag: Styrme Bårdssøn, prest i Sokndal, og to andre menn kunngjør, at de hørte en overenskomst mellom Thorald Utyrmessøn og hans hustru Signy Styrmesdatter, at han skulle gi henne 8 mark gull i medgift, som han pantsatte 24 månedmatsbols leie i Ytre Sandsmark i Sira sogn (Bakke).

Ollum monnum þæim sem þetta bref sæia ædher hæira sen der Styrmer Bardarson presther j Soknadalæ Vermundher Einarsson ok Holormur þiodiolfsson q. g. ok sina kunukt gærandhæ at þar varo mær j hia ok hærdhom a ok saam handaband þæira j stofvonnæ a Drangæ sæm ligher (j) Brisæidis sokn æn þæra kaup nam Þaraldher Wþyrmisson ok Signy Styrmisdotter ok var þet j þæira kaupæ at færnemdher Þaraldher skyldæ gæfwa fyrnemdæ Sygni kono s(i)nni atta merker gulz j telgiof sinna ok twer arfwæ fylgiia þigat sem hænnar arfwer kan at falla sættæ þa ofnemdher Þaraldher wt jordæna Sanzmork yttræ fiughora mamatha læigha ok xx sem ligher j Sire sokn i wædher fyrir mala hennar ok annat lausa gooz medan hon rækker. ok tiil sannenda hærvm setto mæir var inciglæ fyrær þetta bref er gort var aa Yxnadalæ frædagin næstan fyrir trinitatis messo anno domini mo quatringentessimo quarto.

Tillegg: På baksiden: Anno [15]92 then 20 Junij paa Staffanger raadstue er thette breff indlaigt. M. m. p.


Bind IV side 542
Dato : 24 Mai 1404
Sted: Lund

Sammendrag: To menn kunngjør, at Tharald Utyrmessæn utla sin Hustru Signy Styrmesdatter gården Tonstad i stedet for ytre Sandsmark, som han med hendes samtykke hadde solgt.

Ollom monnom þæim sem þetta brer sæia ædher hæra sendir Þorgyls Andresson prester j Stawangræ ok Jngwar Omundar son q.g. ok sina kunnikt gærandhæ at þær varo mæir j *þiia saam handabandh ok hæirdhom ordh þæira Þaraldar Wþyrmis sunar ok Sygny Styrmisdottor at þaugh kendist þes bødhæ a Birkilandhæ sem ligher j Siro kirkiw sokn at wm jordæna Sanzmork yttræ sæm han hafdhæ vth seet j hænnar þinggha vædher ok sældæ sidan medher hænnan godan viilliia j swa matha at færnemfdh Sygny Stirmis dotther skyldæ after taka jordæna Þonstadhar j wædher fyrir maala sin ok addra lausa pæningha
ok ængha addra jordh mædhan hon tiil rækker ok tiil sannændha hær vm setto mit okkur inciglæ fyrir þetta bref æn goor var aa Lundæ aa laugardagin nestan fyrir trinitatis anno domini mo quatringentessimo
quarto.


Bind IV side 582
Dato : 11. November 1417
Sted : Eik

Sammendrag: Tre Menn kungjør, at Brynhild Halvardsdatter solgte til Anund Geirmundssøn 9 månedsmatsbol i gården Kråkeberg på Skutenes på Kormt for 10 mark gilde. (jfr. neste brev).

Ollum monnum tem sem thetta bref se edar høræ ssender Størmar Bardasson prester j Soknadal Bentin Biermodsson Gunnar Gunnarsson lagretæmen q. g. ok sina kunnukt gørandhæ ath vi varum a Eek j Soknadal a Martins messo dagh a nianda are ok xx rikis vars
verdeliks herra Erik meder guds naad Norix konongs sagum vi ok h/oe/rdum koup terra meder fullo handaband Annundæ Germundssonar ok Brinnillæ Haluards dotthor. seldhæ tha fornempda Brinniller jord sina fornempda Anundæ er so hetter Krakabergh vij momatalego sem ligger j sudra Carmth vider Ssyrith før x marker gillar meder ollum afangum ok meder ollum lutum ok lunnendum sem til hafa liget fra fornum ok niio fra hennæ ok hænna æruingia ok vndir fornempda Annund ok hans æruingia til æwærdelika ægo. til sannindæ her vm hængium vi okkar jncigli før þetta bref er gorth var a dægi ok are sem føræ ssægir.


Bind IV
Dato: 7 Septbr. 1418
Sted : Eik

Sammendrag: tre menn kundgjør, at Gard Thoressøn på Anund Geirmundssøns vegne betalte Brynhild Halvardsdatter (Eik) kjøpesummen for gården Kråkeberg (jfr. forrige brev).

Ollom monnom thæm som thetta bref sæa ædur hæyra sendær Styrmær Baardhasson prestær j Soknadalæ Gudthormor Salfuasson ok Alfuer Rolfzsson loghreto men q. g. ok sina kunnikght gerandæ at mer vorom a Eik j Soknadalæ hæyrdom ok saghom aa en Gardær thoresson lauk Brynildæ Haluardzss dottor atian stykkur med goth engilss *sklædæ ok tigio sylfur knappa krotade badæ gylta ok giorda firir tighio merker forngildar j jardar aura firir Krakobergh som lighur a Skutonesi j sudær Kormt a Anno[n])dh Geirmundzssonar væghna som fyr nemda jordh hafdæ køyft af fyr nemde Brynildæ till æuerliga eignar med ollom retta stadh ok afangom som Brynildæ burdæ med laghom. framleidis heldo thaugh hondom saman fyr nemdæ Gardær thoresson ok Brynildæ Haluardz dottær var that vndær skelt j theira handabandhæ at thrat nemndh Brinildæ kendist, that at hon hafdæ vpp boret af fyrnemdom Onnondæ Geirmundzssyni huern peningh heilan ok halfuan j fyr nemdha jardar aura firir Krakobergh. voro thesser iardar aurar vpp lokner j fyr nemdom stadh Eik a vara fru messo aftan *sididare. Ok till sannenda her vm settom mer var jnsigli firir thetta bref en giort var j stadh ok deghi som fyr seghir ok a niunda are ok xx rikis varz vyrdulæghz herra herra Eirix med gudz naadh Norex kononghns.


Bind II, nr. 699, side 524
Dato: 12 Juni 1429
Sted: Stavanger

Sammendrag: Biskop Audun av Stavanger fordeler, på grund av St. Svithuns Domkirkes Alteres knappe lnntekter, med Domkapitlets råd og samtykke, prestetienden i stiftet mellom de forskjellige Altere, som han dessuten selv forsyner med kalker, bøker og messeklær. Denne statut ble samme dag forkynt på et almindeligt prestemøte.

Uer Audhun medh gudhz naadh biscuper j Stawangre. viliom þet allom monnom viterlighit wæræ þeim som þette vart bref sea edher høyræ at nw sakar þess at wer funnom morgh altare j waare heilaghre Stawangers kirkiu oc þæær litlar rentor som þer till lagho ware nw ollungis swo got som wt øydh firir jmisæ manna forsømen skuldh oc morgh altare af þæim hafdho hwarket messo reidho j kalikkom bokom eder klædhom, oc waare nw swo ifuergefuen at gudhz þionosto war þær ey swa vppe haldhen som till burdhe, þa vildhom wer ey at gudz
þionosto skuldhe niderfallæ j waarom daghom wider þaw altare, vttan helder wildom wer maghnæ oc auke messohaldh oc gudz þionosto vider þæim i allom þæim lutom som oss er møgelighit aa gudz halfwo hialpa oc bøter aa leggia. Þa hafwm wer nw j heidher vidher gudh oc hin helghe Switwn oc þeiræ heilaghræ patronæ som alterana ero vigdh j Krist kirkiu vnt gefuet oc skipat medh fullo raadhe oc samþykt waars kera capituli þessæ presta tiundh j waaro biscupsdøme som er biscupsluter oc prestaluter som aller prestar ero at gudhz loghom skyldoghe wt at luka af sino saadhe som wart breff þer vm giort lioslighe wtskyrer þessom anempdhom alterom j Kristkirkiu som sidhameir næmfnas till æwerdalighe eighn oc alz afradesz oc þeim till rentor som þeim altarom fylghia, j swa maatta at þeir haldhe þess gudlighare oc røkeligare messohaldh oc gudz þionosto vppe vider þesso altare oss oc ollom waarom forfædhrom oc eftirkomandhom, þet sama oc allom prestom lifwandhom oc framfarnom till bønohaldz oc saalohialpar. Scall nw fyrst sancte Michials altare vider høghaltare þessom anæmfdhom prestætighiundhum fylghia som er af Amliid Øyiostadh. Modgoland. Ottroness Audhnodall. Listæ oc Bygland. En sancte Birgitte altare som neest er vttan firir ware frv altare þessom anempdhom presta tighiundhum. aff Biellandh Lundh. Sokner dal. Hellolandh. Lyghie. Hauskeidh oc Awaldzness. En altare sanctorum Andree apostoli et Haluardi martiris et omnium animarum Christifidelium þessa anæmfdho prestatiundh. af Skyldh. Hinderaa. Jalsæ. Finøy. Slidrer Aal oc Eidhafiordh. Hafwm wer gefuet oc skipat till þessa altare calikker. bøker oc annor messo reidho oss en til saala gangx oc bønahaldhz, þer medher viliom wer at þessa waar giof. gerdh oc skipan standhe wbrigdalighæ sem wer nw giort hafwm gudhi till heiders oc oss oc ollom waarom for fædhrom oc eftirkomandhom till bønahaldz oc saalohialpar. Vill oc þessæ waare skipan nokor waar eftirkomande talmæ eder ryufwæ som oss hopadzt at enghin gera will þa wiliom wer at han sware þet firir gudz doome, at han minke oc talme kristnæ mannæ bønehaldh oc saalohielp j heilaghre kirkiu. Waaro þa aller koorsbrødher neer þa þessa skipan war samþykt. Till sannyndhe oc meyre visso settæ waart capituli sith jnscigle medher waro firir þesso ware gerdh oc skipan er giort war j Stawangre jn crastino beati Barnabe apostoli oc samadagh vplyst aa almennoligho prestemoote anno domini mcdxxix consecracio nis vero nostre anno tercio.

Tillegg: Bapaa samtidigt: Breff vm presta tighiund till sancte Michials altare seale altare oc sancte Birgitte altare.


Bind IV, side 687
Dato: 16 Novbr. 1454

Sted : Stavanger

Sammendrag: Utyrme Eyvindsen makeskifter (d.e. bytter) med Korsbrødrene i Stavanger sin 4. part i gården Ormstad (Årstad) i Bø Sogn i Sokndal mot Kapitlets 3. part i gården Bø utenom laksefisket.

Ollum monnum thæim sæm thettæ bref sea æder høyræ sender Wthyrmer Ewindsson q. gudhes oc sine kunniktgerandhe at ek hefwer med raadhe oc samthykt Sigridhæ Bessadotter eignar kono mynne giort iardær skipte med capitulum coorsbrøder j Stafwangre med thessæ skilgrein at ek hefwer fengit oc vnt fyrnemdo capitulo oc coorsb(r)ødrom j Stafwangre iordh mynæ fiordonghen j Ormstoðom som er v mataleighe er ligger j Bø kirkiu sokn j Soknædale med ollum Þæim lutum oc lunnyndom som thær til ligger oc legheth hafwer fra forno oc nyo vtten gardz oc innan æ j huarium lutom thæt helst eer. engo vndan skildho frialsæ heimholle oc ollungis akærelausæ firir meer oc mynom erfwinghiom oc ollum loglighom agangom til æwerdelighæ eign oc frealz forræðes firir then thridhiungh som ofnemft capitulum oc coorsbrødher fengo oc vnthe mek j iord sinne Bøø som kalladz xij mataleighor er ligger j fyrnemdhe sokn engom lutum æder lunnyndom vndhan skildom huarket vttan gardz æder innan vttan thæt laxa fiske som thær til fyndarenne vnder laa. med sama frialse oc friheit som fyr stender scrifwat j brefueno. kan oc nokot wfrialst werdhæ j annare huaria thessæ iordo med laghum tha skal frialzlighæ huar til sinne iardar after wiikæ vtthen mothæmæle. oc til meire visso oc sannynde bad ek Þessæ goðæ men siræ Yrian Birgirsson prester j Soknadale Hawarder Eriksson Anbiorn þorgeirsson Bilæster Bionsson Endridher tholleifsson oc thorleifwer Nafwarsson sworner logrettes men at setia sin jnsigle firir thettæ bref thy at ek sialfuer ey insigle *hafder er giort war j Stafwangre laughurdaghen neste eftir sancti Marteins dag anno domini m.cd. lquarto.


Bind IV side 704 og 705
Dato : 9. September 1467
Sted : Eik

Sammendrag: Biskop Alf av Stavanger kvitterer Asbjørn Leifssøn for riktig regnskap som Sira kirkes ombudsmand i 9 år.

Vy Alf med gwdz nadh biscop j Stawangre viliom thet ollom monnom vitherlegit vara ath thenne biskedelige man Asbiorn Leifson hafwer giort oss fulla grein och rekningh fore thet vmbodh han haft hafwer ofwer Syro kirkio j ix aar framlidin swa ath oss vel atnøghr a
helagra kirkio vegna. thy gifwm vi honum quit frij lidugh och allungis akæroløsan for oss och alla vara efterkommande for fornempt vmbodh. Til saninda her vm lathom vi henghia vart jnsigle for thetta bref som gifwit var a Eik j Soknadall ipso die Gorgonii martiris anno domini
mcdlxvij.


Bind XII side 208
Dato : 11. September 1468

Sted : Sokndal

Sammendrag: Alf (Torgardsen), Biskop i Stavanger, kundgjør, at han med samtykke av to tilstedeværende medlemmer av kapitelet, Sira Arnulf og Sira Magnus, samt alle Sognebøndenes innmeldte tillatelse til, at Sognepresten i Sokndal, Sira Torleif Gunnarsen, gjorde Mageskifte med beskjeden mann Sigurd Torleifsen slik at prestebolet fikk 6 månedmatsbol i Skarås (nå under Sokndal prestegård) av Sigurd i bytte mot 6 Månedmatsbol i Leikvang.

Wy Alff med gudz nadh biscuper j Stawanger helsom ollom monnom them som thetta breff see eller høra kerlegha med gwdh och vare andelighe bledzan kunnykt gørande ath vi varom j Soknadall ipso die Prothi et Jacincti martirum anno dominj mcdlxviiij* kom thaa fore oss biskedelighen man syre thorleiff Gunnarson soknaprest j fornept Soknadall sporde oss vm han matte gøra jardha skipte med biskedelighen man Sigwrdh thorleiffson, j swa matto ath prest bordit fenge swa godha jordh igen och heller bætre, loffwadhe wi tha och til stodhom med radhe och samtykt vart capitell som tha ner varo, som var hedherleghe men syre Arnulff och syre Magnus och alle soknabønderne samtykte j swa matto ath prest bordit skulle fylghia vj mamataboll j Skaraass til æwinneligha æignar, och fornempder Sigwrdh skulle fylghia vj mamataboll j Leikwanghen med luthum och lunnidhom som til ligger och legat haffwer vtan gardz och jnnan ath hwar fylgher fyske och vedhestadh fore sino lande effter fonno fare. Til saninda her vm lather vart capitulum henghia sit jnsigle med varo fore thetta breff som giort var j Soknadall deghi och are som for segher.

Tillegg: På baksiden med hånd fra det 17. århundrede: Bytes breff om Leiguam och Skaraas

* Slik er det opprinnelig skrevet, men siste tall (j) er nå veldig svakt, kanskje utvisket, i sa fall vil årstallet bli 1467.


Bind IV, side 708
Dato: 8 November 1469
Sted : Bø

Sammendrag: Tre menn skifter jordegodset etter Svein Toresson (Bø/Årstad) mellom sønnen Steinar Sveinsson og hans søsken, hvor søsterens mann Svein Asgautssøn fikk 4 månedsmatsbol i Holmen i Bjerkreims Sogn

Ollom monnom theim som thetta breff sea eller høra sendher Gunnar Ormsson Torgher Odzson Halfuardh Kalsson kwnnikth gørande ath mydh worom a Bøø midwikodaghen nestan fore Marteinsmesso dagh anno domini mo cdo lxixo worom midh tha samstyndis til bidnir aff Steinar Sweinss syne oc fflerom hanss syskenom skifftha oc bytha sa mangha jordher oc iordha partha som taugh lwtho effther syn fadher Swein thoreson gudh hwess saal nadhe. skiftho midh tha thera i millom oc fflere godhe men med oss som okko tøtthe likasthe wæra ffere gudhi. lawth tha Swein Asgautz son som therass systher atthe a sonsyns vegna j arff oc skipthe iiii mamatabooll j Holmenom som ligger j Biærkreimss sokn oc i samre skipreido med ollom theim luthom oc lunnyndhom som ther til liggher oc leghet hafuer fra fonno oc nyio vthan gaardz oc jnnan sa mykith som thet ær ffrælst oc akærolausth for hwariom manne. ther med lutho taugh sek ffulkomligha ath nøghiæ.
Til meire visso oc sanindhe hengiom midh okkar jnsigle for thetta breff ær scrifuat oc giorth war a fornepdom stadh deghi oc are som ffør seghir.

Tillegg: på baksiden: Breff for Holman.


Bind XVIII, side 89
Dato: 18 Juni 1472

Sted : Stavanger

Sammendrag: Tore Torkelsen, lagmann i Stavanger, kungjør, at han etter fremlagte brev tilkjente Ånund Olafsen 1/2 Månedsmadsbol i Nordvedre i Vanse kirkesogn og Helgavik Skibrede fra (Søsteren?) Sigrid Olafsdatter og hennes mann Bileist (Bjørnssøn).

Ollom monnom them som thetta bref se eller høra Sender Torer Torkelson logman j Stauangre Q. g. oc sina kunnikt gørande at kom a stempne for megh ok alla logretone j Arna(garde) j Stauangre tosdagen nest effter Botolsoko anno domini M cd lxx secundo Onund Olafson oc klagade pa Bileist j fullo oc loglige vmbode kono sinnar Siggrido Olafsdotter vm hl. mamataboll j Nordvedro som ligger j Vanskirkio songh ok Helgauik sk(ibrede) thede tha Onundh ford bref oc skell for oss at thet var honom vretliga fra gengit var oc thet min fuller domer med alla logretone samptykt at Onnundh tratnemder skal frel(s)liga fyllgia hlt. mamatabol nema annat sannare kan finnas en nu er for oss komet til sans hengia thesir goder men sin insigle med mino for thetta bref som sa heita Erik Erikson Tore Endridson Sigurd Tosteinn(son) Helge Haluardhson oc Trond Torkelson som giort var stad dagh oc ar som for segir

Tillegg: på baksiden, senere : Bref om Vædre


Bind XXI, side 441
Dato : 3. mai 1477

Sted : Lindland

Sammendrag : 2 menn vitner at en slåtteteig tilhører Bø i Sokndal.

Kiendis [vj effter]ne Jens bonde burger i osluo gudbrandt2 rannekleff och Jehan vom mønster att wj haver hørt it breff vnder thuende mendz Zegell och liider ord fra ord som her efther følger Thitte kiendjs vy Suendt bileffson och anbiorn torgierson medt dette vort neruerindis breff at vy ej andit sandere for gudt ved3, ath den slatte fedie som ligger i melom nedre skaraas och hovgetov, ligger til nedre huszene aa bøø, och gonge disse slatte feth[ier] iffra forne skaraas i hallehog, saa sagde vor fader for os, och vore for Mendt, att vy det hørde ville vj ansuere for gudt, til sanninde sette wi vorr ingsigler for dette breff, er giort war a lindlandt i soknedall in ventione sanctte crucis Anno dominj mcdlxxvij, Jttem sagde och vorre for mend dette att før gaff bonden aa skaraasse vd fædenn i hallehogh før endt han gaff Jorden vnnder prest bordit. att wi forne menndt haver seet oc hørt lisse som foruit staar beuiszer (vj) medt vorris indsegler her under


Bind II, side 679
Dato: 29 Juli 1481?

Sted: Sokndal

Sammendrag: Syv Lagrettemenn i Sogndal erklærer, at det er dem ukjent, at Sigvart Torleifsen har fiskerett i forskjellige fiskesteder i Sokndalselven.

Ollum monnum theim som thetta breff see eller høre sendher jagh Swendh Anundson Tarmodh Annvndson Eivindh Wtormson Asmundh Naffuardson Kolben Swenson Biernrodh Naffuerson Erik Endridson swarne lagrettis men i Sognodaal q. gudz oc sine kunnuch gørendes med thetta worth opne breff ath wi aldrigh wistom oc aldrigh hørth haffuum at Sywardh Torlefson athe noghet fyskke i Aaros høøl eller i Laugholmen noghet lather i Glopholmen i skierið oc ey i Tandhrewarp som ligher i Sognedals elff oc er thetta manghum adraa godum mannum wittherlich ath thet sua haffuer lighigh oc wareth aff gamblæ fwndh oc en ythermare helsth the besthe oc ælsthe som her boo och booth haffwe. Tiil ythermere bewisningh henghe wi ware insegle nedhen for thetta breff som giorth war i Songnedaal anno domini 1481#00* ipso die sancti Olaffwi regis et martiris.

Tillegg: På baksiden tilført noe senere : Breff for fysket i Aros Laugholmen Glaffholmen oc [Tan]ðrewarp som kan[nikerne] i Staffwanger til komer.

* Året er tvilsomt. Det skal kanskje leses 14810 ): 1490.


Bind XXI, side 472
Dato : 6. mars 1486

Sted : Bø

Sammendrag: 3 svorne lagrettemenn kunngjør vitnemål om delesgang mellom brukene til Eivind og Tarald Utyrmssønner på Bø (i Sokndal). Grenseskjellene oppgis

Vy eptrne Jens Bonde burgere vdi Osluo Gudbrand Rannekløff och Jhehan van Mønster kiendis och vitterligt giøre med dette wort opne breff att aar 82 den 6: Iulij vore vy tilbedne aff Erlige Mandt Aadne paa nedesten, att wj vilde grandgyffueligin lade lesse och offuer see med hanom nogle gamble breffue som er bleffne waade och forderffuede for hanom, och lyder thethe ordt fra ordt som her epter følger Ollum Monnum them som dette breff seer eller høirer Sender Osmundt Naffuarsson och halffuor gunnarson och biørnn gudbiørndson suorne lagre(t)ismen Quedie gudtz och sina konnuct gørande at mid voore a bøø mandagen neistan epther dominica letare Anno dnj M cdlxxx sexto saghom midh och hørdom a handarbande theira Manna en som saa hettha aff eine halffue Eiuinder Vtyrmson en aff adre halffue Tarald Vthyrmson ath their letha ransake vm sin skiptæ i bøø. gick thj da saa thil theris skipte som gomol findt Veridt haffuer Jffra Frølandh lig midh epther gottonna ock i ein flatan stein iffra then stein och igienom ein hørneth a loddonnom och vth midh floweggenn eith feth nere oc saa vppaa arwe gottha, Som gode mend skulle vitne som steeinen stoedh som detta breff vtuisser Item skall godhom mannom vetherligt vera ath their haffue giort i høghene then skipte ath forne Eiwinder skall augha iffra then faaltha stiene, som liggher a reinne, och thil then som staar vppa kelle bortindt vestin i fyrre hwssena och fraa thy wp epter dukkteino, ock iffra øffra dyggis endha schal staa ein stein, och iffra den sten och till en anden sten som staar imellom buseber lundhin och hwssa och tetnan, och i en stein wrdh och then helle som er nest floweggin, och schall och ein staa i ower gottonina s[. .]dt ligh[ . . . . . . . ] indh Jtem skall och forne den skipte stande til euerdeliga eighe, haffua thæ huer adræ loffuath vm veegh eller veeg lætthe, och huer adræ goth ath giøra. Thil ythermere vissa och sanninghom her om tha hengom toraldt vtyrmson sit ingsigle med voris ingsigle som giort voor dag och aar som fyre segerAtt wi forne mend haffuer saadant it breff seet och hørt vnder trende mandtz jn segell dett windne vy med voris indsegler her neden forre. Actum vt svpra


Bind II side 819 og 820
Dato: 30. November 1532
Sted: Huseby

Sammendrag: Nils Klaussøn, lagmann i Stavanger, kunngjør, at da Stig Bagge på et alminnelig fylkesting i Sokndal leste Kongens brev om fred, nåde, mildhet og en skatt på 2 lodd sølv av hver mann, svarte bøndene etter rådslagning med medbrakt verge, at de ikke ville gi noen ny skatt før St. Hans, når de så, hva fred de fikk. Selv etter Stig Bagges trussel om at de måtte tenke seg nøye om, så ikke deres hustruer og barn fikk gjengjelde, var ikke Sokndalbøndene til å rikke.

Jegh Nielss Claussenn lawgmand i Staffwanger bekennis ffor alle mett thette mit obne breff ath aar effter gudz biyrth 1532 wor ieg neruerryndis til stede paa eth mennigt szath filkiis ting wdy Szognedall szom heder Hulle oc leste ther wor keriste naadigste herris breffue szom Stigh Bage hade ther at lade fforkynne ffor almuenn lydendis om ffredt naade gunstighet oc milhet, oc omm skatt till hans naadis oc rigens bistandighet huer mand ij lodt szølluff wdt at giffue. tha wtgick menig almue i berodt oc igenn indkomme indenn tinnge oc szagde met szamdrectige monde och opracte werge at the haade mange skatte wtgiffuit thette aar oc icke nw wille giffue skatt wdt indenn sancti Hans dag at the motte wiide til wisze huat ffredt the konnde ffaa. thaa oppstoith fforne Stigh Bagge oc badt thennom alle szammenn tencke paa enn lang bestandighet oc acte huat the giorde at the theris hustru och børnn icke skulle idermere wndgellit, dogh ffeck hand ingenn andenn szuor men ther met skiillis the atth. At szaa gick ordt ffraa ordth szom fforschriuit stor trycker ieg mit signethe nedenn paa thette mit obne breff scriuith paa Hussby sancti Andriis dagh aar etc. szom forschreuit stoer.


Bind XXI, side 690
Dato : 1546
Uten sted

Sammendrag: Vitnemål om at en sokneprest i Sokndal, herr Mikkel Lauritsson, hadde hatt ødegarden Dotland (på Hidra) med (Naps) fiske.

- - Et andit breff oc fremlagdis wnder Dato 1546 at ein Sognepræst i Sognedall her Michel laurisszenn haffde hafft den ødegaard Dotland oc fiskendit oc s[e]lff raad for at bruge oc bygge det: -


Dato : 30. mars 1562
Sted : Haneberg

[Trykt i Rogaland historielags årbok 1946, uten kildehenvisning.]

Vi efterskrevne Christopher Nielssen laugmand udi Stavanger, herr Jon Guttormsen kannik og predikant udi Stavanger, Troels Schoning, Oluf Persson borgemester, Hans Lytter, Jørgen Knudsen, raadmend, kjendes og vitterlig gjør for alle med dette vort aabne brev, at vi have seet og grandgivelig hørt og over læst et beseglet papirs brev med hele og uskadte insegl, lydende ord fra ord som herefter følger:
Vi efterskrevne Belleste Haldvorson, Gunder Andbjørnson, Bjørn Olufson, Kal Salveson, Salve Asbjørnson, David Tomison, Rolf Bellesteson, Niels Henrikson, Amund Olafson, Knud Asbjørnson, Tore Helgeson, Bjørn Bjørnson, svorne laugrettesmend udi Sogndal, kjendes og vitterlig gjør for alle med dette vort aabne brev: at aar 1562 var vi af ærlig mand Tore Haneberg adspinde (sic), om vi nogen tid havde vidst eller hørt, at nogen part af Tothammernes eller og Tandvarp fiske laa under Haneberg. Svarede vi da alle forskrevne mend, at vi ei andet ved, og at vi fuldkommelig af vore foreldrer haver hørt saa at sige, at vi ei andet haver vidst, end at en part ydst af Tothammernes ligger retterlig til Haneberg og samløber Tandvarps fisket forskrevne. Item var vi og nu samme aar forskrevne udi en markegang udi Tothammernes, tilbedne af forskrevne Tore Haneberg. Kunde vi da ei andet forefinde, efter som marke stenen og gamle prov bevise, end at samme jordepart udi Tothammernes med Tandvarps fisket ligger retterlig under Haneberg. Item haver og forskrevne bønder, som boet haver paa Haneberg, brugt forskrevne Tandvarps fiske udi mange aar siden. At saa udi sandhed er vidne vi med dette vort aabne brev, som gjort var paa Haneberg anden paaskedag som forskrevet staar.


Bind XXI, side 876
Dato : 13. juni 1568

Sted : Sokndal

Sammendrag: 8. svorne lagrettemenn i Sokndal vitner at herr Morten Pedersson, sokneprest i Sokndal, spurte dem om de hadde kjennskap til at Naps fiske i Hidra noen tid hadde ligget under prestebolet i Sokndal, og at de samstemmig hadde svart at de ikke hadde hørt annet enn at prestene i Sokndal hadde retten til Naps fiske, og at andre som brukte det, hadde leid det av dem, Prestene hadde brukt det den ene etter den annen inntil få år i forvegen. Følgende prester oppregnes: Lavrans, Mikkel Fyne, Nils Svenkesson, Mikkel Jude, Hallvord. Herr Lavrans hadde flyttet ei sjøbu fra Sokndal til Naps fiske. Jfr. de fire neste brevene.

Vi Effterskrefne David Thorszen, Kall Salve Sølvesen, Biørn Olfszen, Biørn Biørnszen, Thore Endreszen, Raszmus Torszen, Berrell Bellesteszen, Knud Aszbiørnszen, Svorne Laugrettis Mænd i Sognedal Kiendes med dette vort obne bref at Aar 1568 Trinitatis Søndag paa Sognedals Kirkegaarden kom for os Erlig Mand Hr Morten Pederszen vor Soknepræst, og tilsporde os om thet vos vitterligt var, at Nap fiskend Liggendis udj Hitterøen Sokne hafde nogen tiid ligget under Præste Bolet i Forskreffne dall, gaf vj forskrefne Mænd med fleere dannemænd hannom thette Endregteligt Svar, at vj af barndom tiid aldrig andet hørde eller viste, end Sognedals Præster det bør bruge, og hafde det nogen anden, da hafde de det i leye af Præsterne for fult leye og Landskylt, og ingen anden mindes, end thet saa haver været af gammel tiid, at then Ene Præst haver brugt det efter then anden, indtil nu nogen faa Aar nu forleden, og er det os vitterligt, at dissze effterschreffne Præster 2 Hr Lafrens, Hr Mikel Fyne, Hr Nielsz Svenkeszen, Hr Mikell Jude, Hr Halvor og andre fleere hafver det brugt, og lodt forne Salig Hr Lafrens føre en Søe bod af Sognedal og i Nap fiskend, som ther endnu staar; Til Sandinge her om trycher vj vore Jndsegell for dette vort obne breff, Som gifvet i Sognedal dag og Aar ut Supra


Bind XXI, side 892
Dato : [ca.1573*]
Uten sted

Sammendrag: Tord Benkestokk (til Joranger) vitner at herr Morten (Pederssøn, sokneprest i Sokndal) på et satt skipreideting hadde spurt allmuen om (eiendomsretten til) Naps fiske (i Hidra), og at alle svarte at de ikke hadde hørt annet enn at det hadde vært til underhold for presten i Sokndal.

- - Et andit Breff fremlagde forne her Morthen welbyrdige Tord Benchestochs lydenndis at her Morten haffde paa et set Skippreieting atspurd meninge almue om forne Naps fiskinde oc de haffue alle endrecteligen suaarit at ingen andit aff barndom haffde hørt end thet io werrit haffuer til præsternis wnderholding i Sognedal boendis,

* Tidfestingen støtter seg til Morten Pederssøn, omtalt som prest i Sokndal 1563 og 1569 (A. Chr. Bang: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundredet, s. 254), og Tord Benkestokk, omtalt som fogd over Jæren og Dalane 26. mai og 9. november 1573 (Personalhistorisk Tidsskrift, Kjøbenhavn 1889, s. 129).


Bind XXI, side 893
Dato : [før 14. januar 1574]
Uten sted

Sammendrag: Mogens, prest på Lista, vitner at han minnes tre prester i Sokndal, som brukte Naps fiske (i Hidra), og at herr Mikkel (Skytt) på Lista en gang hadde leid det av herr Mikkel i Sokndal.

- - Haffde oc her Morten* en gammel præstis bekiendelse paa lister w[ed] naffn her Mog[e]ns liudendis at hand mindis i Sog[ne]dall iij præster som forne fiskende brugit haffde. Jtem [a]t en wed naffn her Michel paa lister haffde eng[an]g leyit samme fiskende aff her Michel i Sognedall.

* D.e.Morten Pederssøn, prest i Sokndal.


Bind XXI, side 893
Dato 14. januar 1574
Sted : Stavanger

Sammendrag: Jens Pederssøn til Bro, lagmannen Christoffer Nilssøn, Tord Benkestokk til Joranger, foged over Jæren og Dalane, borgermesteren Olav Pederssøn og 4 rådmenn (i Stavanger) henviser, i nærvær av superintendenten, mester Jørgen Erikssøn, og domkapitelet og lagretten, en tvist mellom soknepresten i Sokndal, herr Morten Pederssøn, og Olav Nilssøn på Lista, på vegne av fogeden Bent Nilssøn og kirkevergene på Hidra, om Naps fiske i Hidra sokn til lagtinget i Stavanger ved førstkommende botolvsmesse (17. juni). De fire foregående brevene omhandler denne saken.

Wi effterne Jens pedersen til Bro Christoffer Nielsszen Laug mand Tord Benchestoch til Jeranger kon: Ma[yts] fougit offuer Jederen oc Dalerne, Oluff pedersen Borgemester Hans Slyther Østen Jonsen Suend Tørrisenn Gert Morthensen Raadmend, Kiendis oc giøre witerligt met dette wort obne Breff at anno dnj. 1574 den 14 dag Ianuarij indkom for oss wdj rette wdj hederlige oc høglerde mands M: Jørgen Erichsen Superintendentis, hederlige Capitels oc meninge laugrettis neruerelse, erlig mand her Morten pedersenn Sognepræst wdj [So]gnedall, paa den ene oc erlig oc welforstandig man[d] Oluff Nielsen paa Liiste hiid skichit aff Bent Nie[lse]n fougit oc kircheuergerne i Hidre paa den a[n]de[n] side: Oc da be klagede forne her Morten huorledi[s it] fiskinde i Hidre sogen kallis Naps fiskinde waar [ko]mmen fraa Sogneprestens wnderholdning for nogen [aar] forleden oc berettit at det haffde werit brugit a[ff s]ogne præsterne i Sognedall dennem til wnderhol[dnin]g, som hand i saa maade beuiste, [Her følger brevutdragene nr. 1134, 1149, 911, 1150, og 1151 i rekkefølge som angitt.] T[haa] effter tiltal oc gensuaar oc witnisbyrd wed [Breff] oc segel haffue wi randsagit sagen det flite[ligste] os mueligt were kunde, oc saa her paa sagt at effterdj Oluff mente det fiskit engang at skulle were dømpt Kircken til, da skal prousten met K[irc]keuergerne paa kirchens wegne grandgiuelig randsage om den dom findis eller ey: Oc effterdj forne H[id]rie kirche uergier endnu i den rolige heffd effter dett gamle Registers lydelse følger samme Ødegaard med fiskindit Kunde wi icke fraa dømme thet fiskinde fraa kircken paa denne tiid: Men her Morthen oc kircheuergerne skulle paa begge sider were for plictige at møde he[r] i Staffuanger til laugting i sommer nu først komme(n)dis S: Butolphi tiid met hues dom breffue oc beuisning de der om paa begge sider widere kunde bekomme, oc da skal endelig dom dennem imellom gaa effter Norgis loug: Oc skal her Morten bruge halffparten aff forne fiskinde, oc kircheuergerne den anden halffue part for fuld landskyld paa begge sider, indtil de hiid kommer til forne tiid i sommer. Oc der som da forne fiskende bliffuer kircken til dømpt, da skal her Morthen dog alletiid ligeuel bruge halffparten i fiskendit [met] kirckeuergerne for sin rette landskyld oc anden rettighed som der aff gaar oc ingen anden: Jtem om fo[r]ne Oluff Nielsen kand beuise at Bent Nielsen oc han[d] er wlouglig hiid steffnde aff her Morthen, da giffuer [her] Morten dennem kosthold effter Norgis loug: Men k[a]nd her Morten beuise at kircke[uergern]e haffue[r wloug]lig klagit for prous(t)en da giffuer de sam[me k]osthold effter lougen oc sex mends sigelse: Til ythermere witnisbyrd trycher wi wore Sign[et]er neden for thette wort obne Breff Datum Sta[ffuan]driæ Anno [et Die vt s]upra.

Tillegg: På baksiden :
1) (Fra 16. å.h.) Dom paa Naps Fiskinte, Her Morten.
2), Læst på Sunde for Niels Torkelszøn dend 26 Februarij Anno 1622 Til vitnisbyrd Peder Nielszøn paa Abelvig Wermund Sønelszøn oc Laurs Toreszøn.
3) Lest Och Laugtt wdj Rette paa festeuoldt denn 8 Apprillis Anno 1622.